RUSSATID OG EKSAMEN

Russatiå e allerede igang og eksamenstiå starte rett rondt hjørna. Kombinasjonen russatid og eksamen e sje den beste. Folk tenke vel egentlig mer på kem de ska raida neste gang, enn koss de ska forbereda seg t neste analyse av et gammaldansk dikt... Men ska me sje ha d gøy? Klart me ska ha d gøy! men me må vel klara å kombinera d t ein viss grad, framtidå må komma fust! Så sånn e d :)

Kjønn og kjønnsroller!

3 Filosofers syn på forholdet mellom kjønnene:

Platon født år 427 f.Kr gjorde ikke forskjeller på kvinner og menn. Hans synes ikke at de biologiske ulikhetene var noe å bry seg om når det kom til spørsmålet om å gjøre det beste for felleskapet. Han mente at det ikke hadde betydning og at hvem som ville kunne bli en jurist, hvis man var kvalifisert for det. Han var en av dem som gikk imot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i datidens Athen.

Aristoteles var også en filosof født 384 f.Kr. Han hadde et negativt kvinnesyn. Han mente at kvinnene var underordnet mannen. Han mente at kvinnen var ”en ufullstendig mann” og at mannen var mer fullkommen enn kvinnen fordi mannen produserte mer varme, en av naturens viktigste midler mente han. Han mente også at mannen var mer selvstendig enn kvinnen.

En annen filosof er Simone de Beavoir. Hun ble født i Paris 1908. Hun mener at menn og kvvinner befinner seg i ulike livssituasjoner og at det er dette som gjør at mannen ofte blir sett på den som er på topp. Mens kvinnen på den tiden var hjemme og tok seg av hjemmearbeidet jobbet mannen, tjente penger, og var sterkere fysisk. Hun synes at denne rangeringen var umoralsk. Hun mente at man blir skapt i det miljøet man lever i. Jentene ble tatt ut av skolen for å arbeide hjemme, mens guttene fortsatte utdanningen, det var kanskje dermed ikke så rart at guttene lærte seg mest og ble best utdannet. Hennes høyeste ønske var at kvinnene skulle komme seg opp og frem i verden.

Når det kommer til nåtidens likestilling i Norge så er det klart at vi har kommet en hel del lengre, men mens mange mener at Norge er helt likestilt så er det fortsatt mange som mener at man fortsatt ikke er det. Det som blir sagt i en kommentar klassekampen er at likestilling er bare en myte. Nordmenn flest ser på oss som likestilte, at det fortsatt er noen som ikke er det. Det er ikke noe man lenger trenger å kjempe for i det daglidagse livet, det har blitt en selvfølge for folk flest. Men jeg ser på det som underlig at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning men allikevel tjener mindre. Det tyder på at selv om de aller fleste mener det er fullstendig likestilling i Norge at det allikevel henger litt igjen fra gamle dager.

Når Jeg leser religionshistoriker Hanne Herlands uttalelser i Dagbladet kan jeg ikke annet en å si meg fullstendig enig. Kvinner lever vel i dag vel så godt som det mannen gjør. De velger selv utdannelse og jobber de vil ha, at de generelt velger jobber hvor de tjener mindre, men har en mykere hverdag er noe de bestemmer helt selv. Nå er det sånn at det er forskjell på folk og det skal også være forskjell på jobber og lønn. Men det er selvfølgelig vanskelig å si hvilket arbeid som fortjener mest lønn og hvilket som fortjener mest.

” Hun drar fram en debatt med i Trygdekontoret på NRK 3 med Dagbladets Martine Aurdal, som ifølge Herland i slutten av programmet sa hun mente det var en seier at det var første gang to kvinner var med i programmet.” Jeg mener som hun at det er fullstendig likegyldig om det er to kvinner eller to menn som er med i et program og ytrer meningene sine så lenge de har gode poenger. Når f. eksempel tv2 drar inn kvinnelige fotballeksperter i programmene sine for å bøye seg for den evige sutringen om at kvinnene ikke får noe å si så irriterer det meg og tusen andre grenseløst. Når de i tillegg babler i vei om ting det virker som de har 0 peiling på, virker det bare som et håpløst prosjekt som ingen har noe godt utav. Jeg sier ikke at alle de kvinnelige ekspertene til tv2 bare snakker vås, men av og til skulle enn tro at de bare var med for at det skal se etisk riktig ut.
Jeg mener at Norge er så å si fullstendig likestilt, men det er alltid ting kvinner kan kjempe for og kvinnedagen mener jeg er en utmerket dag å gjøre det på. Men menn burde da vel også få seg sin egen dag?

Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Jeg tror at kjønn og kjønnsroller er noe som man utvikler forskjellig alt utifra hvilket miljø og hvilke foreldre man har. I dagens samfunn så er kjønnsrollene ganske klare og man blir påvirket av omgivelsene hele tiden fra man blir født. I leketøysbutikkene er det delt opp i jenteting og gsutteting, og dette kan barna skille mellom allerede i tidlig alder. Men jeg tror at uansett at jenter og gutter blir har noen så forskjellige egenskaper og ting i kroppen at de ikke vil interessere seg for alt det samme uansett hvordan de blir påvirket.¨

Kvinner er generelt mer opptatt av mykere ting og velger som oftest yrker som for eksempel sykesøster og lignende. Mens menn tar jobber som tømmermenn som krever ekstra kraft og fysikk. Det er selvfølgelig unntak men de er få. Jeg tror at det er slik fordi jenter og gutter er veldig forskjellige fysisk sett og det blir naturlig at arbeidet blir fordelt slik ut ifra forutsetningene.

Meditasjon i Buddhismen



Meditasjonen i buddhismen står utrolig sterkt. Det mener jeg kan sammenlignes med når vi kristne ber. Men buddhistene tror ikke på en Gud i motsetning til kristne, men de mediterer for å åpnå Nirvana som for de er det viktigste. Meditasjonen er et verktøy som brukes for å erfare og transformere kunnskap fra intellekt til handling. Det er også et frirom der de kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. De bruker meditasjonen målrettet for å opnå alle sinnets muligheter. De mener at endrer på lengre sikt den grunnleggende måten du opplever deg selv og verden på.

Meditasjonen står veldig sentralt i buddhismen. Før man lærer seg å meditere mener de at man har følelsen av å være adskilt, med en vilje og følesle av at det er noe som mangler. Søket etter begjær. Meditasjonen bruker de for å bli kvitt disse følelsene. Buddhistene lærer seg at alt er i stadig forandring. Gjennom meditasjoenen åpner man seg for forståelse. De føler de blir mer og mer hele.

EN GOD SAMVITTIGHET

Fru Warden blir skildret som ei rik og velstående kvinne med et snev av samvittighet. Hun liker ikke å bruke penger på unødig stas når hun vet det finnes fattige folk i samme by. Hun vil gjerne utjevne fattigdommen og nøden. Dette fordi hun har dårlig samvittighet for pengebruken sin. Men når hun finner ut at fruen i husset til de fattige hun besøker er en beryktet prostituert forlater hun huset i forakt og sinne. Om jeg skal tolke hvorfor Kielland har gitt henne navnet Warden så vil jeg si at det er for at hun har likheter til en fengselsdirektør og føler seg hevet over de andre i sitt lokale tilhørighetssted.

Novellen inneholder mye ironi og det er fru Warden som får gjennomgå mest. Hun skal liksom prøve å hjelpe de fattige men når hun finner ut at det ikke finnes noe fattigdom som har noe edelt ved seg viker hun unna. Hun konkluderer med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes. Det virker som om Kielland i denne Novellen ønsker å gjøre narr av standspersoner som fru Warden som selvgode, grunne og virkelighetsfjerne personer. Novellens budskap er at fattigdom skaper elendighet og får folk til å gjøre ting de engentlig ikke ønsker og dette er noe de rike bør tenke over før de komme med sine selvgode tanker og nedlatende utsagn om dem.
Naturalistiske trekk i denne novellen er at handlingen kan være at det er lagt til det fattigste miljøet og de går grovt innpå elendighetene, det er direkte framstillinger av fattigdom, kjønnsliv, prostitusjon, sykdom og lignende. Menneskene formes av naturlovene, og deres skjebne er bestemt ut av arv og miljø. De er ikke fritt handlende mennesker. De beskriver menneskene og omgivelsene slik at elendigheten kommer fram og leserne kan trekke de nødvendige konklusjonene. Det er ingen optimisme i denne novellen. Derfor er denne novellen naturalistisk.

Referat fra The Hitcher(Haikeren)


The Hitcher er fra 1986 og blir regnet som en av de skumleste Thriller filmene fra 80-tallet. Den ble regissert av Robert Harmin og skrevet av Eric Red.

Hovedpersonen heter Jim Halsey, han er en ung mann som skal levere en bil fra Chicago til San Diego. På den øde veien møter han på en haiker og selv om moren hans har sakt at han aldri måtte la haikere sitte på, så plukker han haikeren opp. Haikeren var John Ryder. Han virket til å begynne med som en rolig, men hemmelighetsfull mann. Han ville til å begynne med ikke snakke noe særlig, men da Jim passerer en strandet bil skifter plutselig Ryder personlighet. Han forteller med rolig stemme at bilen er strandet fordi han drepte og lemlestet sjåføren og at han skal gjøre det samme med Jim. Så tar han frem kniven fra lommen og erter Jim med den. Jim blir redd og oppdager at Ryder ikke har tatt på seg bilbelte og at han ikke har lukket døren skikkelig. Så da det åpnet seg en mulighet så dyttet han Ryder ut av bilen i fart.

Lettet, fortsetter Jim på sin reise, inntil ham møter en familiebil med en familie på ferie, i baksetet oppdager Jim at Ryder sitter og leker med det ene barnet. Jim prøver å advare familien, men ender opp med å nesten krasje med en motgående trailer. Da han endelig fanget opp familien igjen oppdager han at hele familien har blitt hakket opp i biter.Filmen fortsetter i en langstrakt jage sekvens, hvor Jim prøver å flykte fra Ryder både til fots og i bilen hans, til ingen nytte, uansett hvor Jim går, finner Ryder ham.
Politiet klarer til slutt å fange ryder og og sender han med fengselsbussen. Jim sitter på med en politimann som skal ta han med hjem til familien. Men Jim har ikke tenkt at Ryder skal få leve videre etter alt det han hadde utsatt han og utallige andre for. Så Jim tar pistolen til politimannen og tvinger han ut av bilen før han kjører etter fengselsbussen. Da han tar igjen bussen, hører han skudd og bakdøren på bussen åpner seg. Da ser han at det ligger døde politimenn inne der, så dukker en blodig Ryder opp med en hagle i hendene. Ryder hopper gjennom frontruten til Jims bil og Jim steiler med bremsene slik at Ryder fyker ut igjen. Den voldsomme bremsingen fører dog til at bilen blir stående stille og Ryder får tid til å komme seg opp og begynne å skyte mot bilen. Jim unngår skuddene ved å ligge sideveis på framsete samtitid som han gjentatte ganger prøver å starte bilen igjen. Til slutt starter bilen igjen og han kjører rett på Ryder slik at han flyr ut av veien. Jim går så ut av bilen for å tilfreds se at Ryder er død. Han plukker opp haglen og går mot bilen igjen. Da han plutselig hører bevegelse bak han. Ryder lever alikevel! Ryder smiler til Jim og Jim responderer med å plafre løs med hagla og drepe Ryder en gang for alle.

Budsjettet på denne filmen var på 6.000.000 dollar og effektene er mange og gode. Den ekle fiolin spillingen i bakgrunnen er en veldig effektiv måte å gjøre filmen enda skumlere på.

Presentasjon av essaysjangeren

Essaysjangeren er en mediesjanger fordi den formidles som oftest gjennom massemedier, og den er beregnet på offentligheten. Essayet blir skrevet på en subjektiv måte. Du skriver dine egne meninger og uttrykker dine synspunkter. Språket må ikke være tung å lese, men det skal ha et lett og muntlig preg. Det kan handle om filosofiske, vitenskapelige, moralske eller mer daglidagse emner. Du skal ikke nødvendigvis komme opp med en egen konklusjon på det du skriver om, men du skal prøve å få leseren til å tenke selv. Når du skal skrive et essay må du ha kunnskaper om det du skal skrive om slik at du har muligheten til å få leseren engasjer.

Du kan velge mellom å skrive et sakseessay hvor den saklige argumentasjonen skal stå i fokus, eller du kan skrive en personlig essay der det er forfatterens subjektive refleksjoner som er hovedfokuset.

Er alle mennesker født frie? Har alle de samme mulighetene?

Alle mennesker er ikke født frie, men det er mye færre mennesker nå som ikke er født frie enn tidligere. Alle mennesker har definitivt ikke de samme mulighetene, noen har det mye lettere enn andre, men alle tror jeg har en mulighet til å øke sine egne muligheter. Den mest grunnleggende menneskerettigheten ser ut fra mitt ståsted å fungere ganske bra, men det er jo selfvølgelig forskjelling fra person til person. Jeg tror de aller fleste har de samme mulighetene men at dert står på menneskene selv om de mulighetene blir mindre eller større enn hvordan de var da de ble født.