EN GOD SAMVITTIGHET

Fru Warden blir skildret som ei rik og velstående kvinne med et snev av samvittighet. Hun liker ikke å bruke penger på unødig stas når hun vet det finnes fattige folk i samme by. Hun vil gjerne utjevne fattigdommen og nøden. Dette fordi hun har dårlig samvittighet for pengebruken sin. Men når hun finner ut at fruen i husset til de fattige hun besøker er en beryktet prostituert forlater hun huset i forakt og sinne. Om jeg skal tolke hvorfor Kielland har gitt henne navnet Warden så vil jeg si at det er for at hun har likheter til en fengselsdirektør og føler seg hevet over de andre i sitt lokale tilhørighetssted.

Novellen inneholder mye ironi og det er fru Warden som får gjennomgå mest. Hun skal liksom prøve å hjelpe de fattige men når hun finner ut at det ikke finnes noe fattigdom som har noe edelt ved seg viker hun unna. Hun konkluderer med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes. Det virker som om Kielland i denne Novellen ønsker å gjøre narr av standspersoner som fru Warden som selvgode, grunne og virkelighetsfjerne personer. Novellens budskap er at fattigdom skaper elendighet og får folk til å gjøre ting de engentlig ikke ønsker og dette er noe de rike bør tenke over før de komme med sine selvgode tanker og nedlatende utsagn om dem.
Naturalistiske trekk i denne novellen er at handlingen kan være at det er lagt til det fattigste miljøet og de går grovt innpå elendighetene, det er direkte framstillinger av fattigdom, kjønnsliv, prostitusjon, sykdom og lignende. Menneskene formes av naturlovene, og deres skjebne er bestemt ut av arv og miljø. De er ikke fritt handlende mennesker. De beskriver menneskene og omgivelsene slik at elendigheten kommer fram og leserne kan trekke de nødvendige konklusjonene. Det er ingen optimisme i denne novellen. Derfor er denne novellen naturalistisk.