Idrett i dagens Norge

Utviklingen til dagens idrett i Norge startet kanskje allerede for 6000 år siden. På den tiden gikk nordmenn på ski, hvis man tolker helleristningene riktig. Før kristendommen ble hodet og kroppen sett på som en enhet, slik som ”de gamle grekerne”. Det var like viktig å være en god skald som det å være en god idrettsmann. Den organiserte idretten i Norge har flere røtter. Den begynner med tradisjonelle idretter som skigåing, skøyteløping, svømming, seiling og løping. Bakgrunnen til organiseringen av idretten har en spesiell historie. Spenningene i unionen med Sverige gjorde at idrettsledere og offiserer ville danne en organisasjon med militære mål. Altså å gjøre skyteferdighetene til folket bedre og for at befolkningen skulle komme i bedre form. Skyting ble da altså den første idretten som ble organisert. Det første skytterlaget oppstod i Kristiania i 1849.”Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug” ble stiftet i 1861 av ledende menn og offiserer som den første landsomfattende idrettsorganisasjonen.

Når vi nærmer oss moderne tider var den første store norske idrettshelten en som sprang ekstremt lange løp i alene. Han ble kalt Mensen Ernst. Han løp fra Paris til Moskva på 14 dager. Den aller største prestasjonen var nok da han løp fra Istanbul til Calcutta og tilbake igjen i 1863. Dette gjorde han på 59 dager. Prestasjonene ble verdsatt høy og han fikk innpass hos fyrster og adelsmenn. Dette var stort for den enkle husmann på denne tiden og dette viser at idretten i Norge hadde stor betydning til og med på 1800-tallet.

I dag er store deler av idretten blitt organisert, vi deler dem ofte inn i 3 nivåer. Lokalt nivå, regionalt nivå og sentralt nivå. På det lokale nivået er idrettslagene. De driver og organiserer idrett. De har dugnad som deres største inntekts kilde for å kunne overleve. Her finner vi to hovedtyper idrettslag, fleridrettslag og særidrettslag. Fleridrettslaget har flere idretter i sin organisasjon, mens særidrettslaget spesialiserer seg på én. Særidrettslagene er i fremmarsj fordi utviklingen i samfunnet går i retning av spesialisering. I Regionalt nivå finner idrettskretsene, de er et felles organ for all NIF-organisert idrett innenfor et fylke. De skal ta seg av felles organisasjonssaker og hjelpe klubbene og særkretsene, som representerer de enkelte idrettene. De skal ordne kurs til ledere og trenere, og kanskje det viktigste, skal de ta seg av anleggssaker og prøve å få i stand samarbeid med fylkeskommunen og kommunene for å prøve å gjennomføre de ulike planene.

På det sentrale nivået finner vi idrettstinget som tar standpunkter om norsk idretts hovedmål, organisering, økonomi, lover og politikk. Idrettstinget velger et idrettstyre som igjen står over særforbundene som består av idrettslag.

Finansieringen av norsk idrett har ikke endret seg mye de siste årene. Statistikken viser at inntektene til NIF og Olympiske Komité kommer fra offentlige tilskudd som tipping. Utgiftene deres blir fordelt til særforbund, kretser og lag og til administrasjon. Klubber, lag, foreninger har størst inntekt ved dugnad, medlemsinntekter idrettsarrangement sponsing, offentlige tilskudd, utleie av anlegg og overføringer, i den rekkefølgen. Utgiftene deres er størst på aktivitetsutgifter, utgifter til inntektsbr. Tiltak, til drift av anlegg, administrasjonen, idrettarrangement, og tilskudd/overføringer. I den rekkefølgen.

Toppidrett og breddeidrett.
Toppidrett er konkurranseidrett som satser på det høyeste nivået både nasjonalt og internasjonalt. Den har blitt en viktig del av dagens underholdnings- og populærkultur med mange kjente utøvernavn. Det har og fått stor betydning på flere samfunnsområder. Toppidrett og breddeidrett er også blitt innblandet i skolen. Hvis man har valgt å satse på idretten sin kan man velge enten toppidrett eller breddeidrett og skolen hjelper deg til å både drive med satsingen eller hobbyen din samtidig som du tar utdanningen din.

Toppidretten blir ofte nevnt som en motsetning til breddeidretten som istedenfor å begrense seg til ett felt satser på organiserte idrettsaktiviteter for alle på et lavere nivå eller på flere idrettaktiviteter. For å drive med toppidrett må man også ha en høy disiplin, gode holdninger og stor indre motivasjon for å orke å trene så mye. For i toppidrett handler det om å bli best. Å for å bli best i dagens idrett må man trene mer og bedre enn de andre. For å kunne trene så ofte må man ofre en masse andre ting i livet, fordi det tar så mye tid. Derfor velger mange å slutte med idretten sin og prioriterer heller andre ting. Der kommer breddeidretten inn i bildet fordi der handler det ikke bare om å bli best, det handler om trivsel og glede i idretten. En plass å være hvis man vil holde seg i form eller rett og slett bare for å ha det sosialt med venner og lagkompiser. De sosiale tilbudene som breddeidretten gir er veldig viktig for dagens samfunn og er blitt et enormt stort samlingspunkt for mennesker i dag. Breddeidretten er også starten for eventuelle toppidrettsutøvere da man i ung alder får muligheten til å drive med mange idretter samtidig, og dermed utvikler flere koordinative egenskaper enn hvis man bare hadde drevet med én idrett hele livet. Man får også da muligheten til å finne ut hvilken idrett man har lyst å satse på og dermed fremmer breddeidretten også toppidretten.

Det finnes også en tredjepart nemlig mosjonistene de driver med idrett for å få en følelse av velvære og frihet. De vil at treningen kun skal være lystbetont, gøy og gi dem et bedre og sunnere liv. De triver med trening fordi de ønsker å bruke kroppen sin ikke fordi de føler de må det for å bli god. De får lysten til trening når de får glede og tilfredstillese når de merker sin fysiske fremgang og psykiske velvære.

Idretten i Norge i dag er i stadig utvikling og det vil den også være i mange mange år framover.