Meditasjon i Buddhismen



Meditasjonen i buddhismen står utrolig sterkt. Det mener jeg kan sammenlignes med når vi kristne ber. Men buddhistene tror ikke på en Gud i motsetning til kristne, men de mediterer for å åpnå Nirvana som for de er det viktigste. Meditasjonen er et verktøy som brukes for å erfare og transformere kunnskap fra intellekt til handling. Det er også et frirom der de kan trene sinnet uten å bli forstyrret av ytre inntrykk. De bruker meditasjonen målrettet for å opnå alle sinnets muligheter. De mener at endrer på lengre sikt den grunnleggende måten du opplever deg selv og verden på.

Meditasjonen står veldig sentralt i buddhismen. Før man lærer seg å meditere mener de at man har følelsen av å være adskilt, med en vilje og følesle av at det er noe som mangler. Søket etter begjær. Meditasjonen bruker de for å bli kvitt disse følelsene. Buddhistene lærer seg at alt er i stadig forandring. Gjennom meditasjoenen åpner man seg for forståelse. De føler de blir mer og mer hele.

EN GOD SAMVITTIGHET

Fru Warden blir skildret som ei rik og velstående kvinne med et snev av samvittighet. Hun liker ikke å bruke penger på unødig stas når hun vet det finnes fattige folk i samme by. Hun vil gjerne utjevne fattigdommen og nøden. Dette fordi hun har dårlig samvittighet for pengebruken sin. Men når hun finner ut at fruen i husset til de fattige hun besøker er en beryktet prostituert forlater hun huset i forakt og sinne. Om jeg skal tolke hvorfor Kielland har gitt henne navnet Warden så vil jeg si at det er for at hun har likheter til en fengselsdirektør og føler seg hevet over de andre i sitt lokale tilhørighetssted.

Novellen inneholder mye ironi og det er fru Warden som får gjennomgå mest. Hun skal liksom prøve å hjelpe de fattige men når hun finner ut at det ikke finnes noe fattigdom som har noe edelt ved seg viker hun unna. Hun konkluderer med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes. Det virker som om Kielland i denne Novellen ønsker å gjøre narr av standspersoner som fru Warden som selvgode, grunne og virkelighetsfjerne personer. Novellens budskap er at fattigdom skaper elendighet og får folk til å gjøre ting de engentlig ikke ønsker og dette er noe de rike bør tenke over før de komme med sine selvgode tanker og nedlatende utsagn om dem.
Naturalistiske trekk i denne novellen er at handlingen kan være at det er lagt til det fattigste miljøet og de går grovt innpå elendighetene, det er direkte framstillinger av fattigdom, kjønnsliv, prostitusjon, sykdom og lignende. Menneskene formes av naturlovene, og deres skjebne er bestemt ut av arv og miljø. De er ikke fritt handlende mennesker. De beskriver menneskene og omgivelsene slik at elendigheten kommer fram og leserne kan trekke de nødvendige konklusjonene. Det er ingen optimisme i denne novellen. Derfor er denne novellen naturalistisk.

Referat fra The Hitcher(Haikeren)


The Hitcher er fra 1986 og blir regnet som en av de skumleste Thriller filmene fra 80-tallet. Den ble regissert av Robert Harmin og skrevet av Eric Red.

Hovedpersonen heter Jim Halsey, han er en ung mann som skal levere en bil fra Chicago til San Diego. På den øde veien møter han på en haiker og selv om moren hans har sakt at han aldri måtte la haikere sitte på, så plukker han haikeren opp. Haikeren var John Ryder. Han virket til å begynne med som en rolig, men hemmelighetsfull mann. Han ville til å begynne med ikke snakke noe særlig, men da Jim passerer en strandet bil skifter plutselig Ryder personlighet. Han forteller med rolig stemme at bilen er strandet fordi han drepte og lemlestet sjåføren og at han skal gjøre det samme med Jim. Så tar han frem kniven fra lommen og erter Jim med den. Jim blir redd og oppdager at Ryder ikke har tatt på seg bilbelte og at han ikke har lukket døren skikkelig. Så da det åpnet seg en mulighet så dyttet han Ryder ut av bilen i fart.

Lettet, fortsetter Jim på sin reise, inntil ham møter en familiebil med en familie på ferie, i baksetet oppdager Jim at Ryder sitter og leker med det ene barnet. Jim prøver å advare familien, men ender opp med å nesten krasje med en motgående trailer. Da han endelig fanget opp familien igjen oppdager han at hele familien har blitt hakket opp i biter.Filmen fortsetter i en langstrakt jage sekvens, hvor Jim prøver å flykte fra Ryder både til fots og i bilen hans, til ingen nytte, uansett hvor Jim går, finner Ryder ham.
Politiet klarer til slutt å fange ryder og og sender han med fengselsbussen. Jim sitter på med en politimann som skal ta han med hjem til familien. Men Jim har ikke tenkt at Ryder skal få leve videre etter alt det han hadde utsatt han og utallige andre for. Så Jim tar pistolen til politimannen og tvinger han ut av bilen før han kjører etter fengselsbussen. Da han tar igjen bussen, hører han skudd og bakdøren på bussen åpner seg. Da ser han at det ligger døde politimenn inne der, så dukker en blodig Ryder opp med en hagle i hendene. Ryder hopper gjennom frontruten til Jims bil og Jim steiler med bremsene slik at Ryder fyker ut igjen. Den voldsomme bremsingen fører dog til at bilen blir stående stille og Ryder får tid til å komme seg opp og begynne å skyte mot bilen. Jim unngår skuddene ved å ligge sideveis på framsete samtitid som han gjentatte ganger prøver å starte bilen igjen. Til slutt starter bilen igjen og han kjører rett på Ryder slik at han flyr ut av veien. Jim går så ut av bilen for å tilfreds se at Ryder er død. Han plukker opp haglen og går mot bilen igjen. Da han plutselig hører bevegelse bak han. Ryder lever alikevel! Ryder smiler til Jim og Jim responderer med å plafre løs med hagla og drepe Ryder en gang for alle.

Budsjettet på denne filmen var på 6.000.000 dollar og effektene er mange og gode. Den ekle fiolin spillingen i bakgrunnen er en veldig effektiv måte å gjøre filmen enda skumlere på.

Presentasjon av essaysjangeren

Essaysjangeren er en mediesjanger fordi den formidles som oftest gjennom massemedier, og den er beregnet på offentligheten. Essayet blir skrevet på en subjektiv måte. Du skriver dine egne meninger og uttrykker dine synspunkter. Språket må ikke være tung å lese, men det skal ha et lett og muntlig preg. Det kan handle om filosofiske, vitenskapelige, moralske eller mer daglidagse emner. Du skal ikke nødvendigvis komme opp med en egen konklusjon på det du skriver om, men du skal prøve å få leseren til å tenke selv. Når du skal skrive et essay må du ha kunnskaper om det du skal skrive om slik at du har muligheten til å få leseren engasjer.

Du kan velge mellom å skrive et sakseessay hvor den saklige argumentasjonen skal stå i fokus, eller du kan skrive en personlig essay der det er forfatterens subjektive refleksjoner som er hovedfokuset.

Er alle mennesker født frie? Har alle de samme mulighetene?

Alle mennesker er ikke født frie, men det er mye færre mennesker nå som ikke er født frie enn tidligere. Alle mennesker har definitivt ikke de samme mulighetene, noen har det mye lettere enn andre, men alle tror jeg har en mulighet til å øke sine egne muligheter. Den mest grunnleggende menneskerettigheten ser ut fra mitt ståsted å fungere ganske bra, men det er jo selfvølgelig forskjelling fra person til person. Jeg tror de aller fleste har de samme mulighetene men at dert står på menneskene selv om de mulighetene blir mindre eller større enn hvordan de var da de ble født.

Fotball- en religion?

Fotball har mange likhetstrekk med religion. De har et tempel hvor kampen spilles, de har tillhengere som kommer til "tempelet" for å se religionene utspille seg. Dette skaper tilhørighet og kan sammenlignes med at felleskapet har en felles tro om noe. Men er det en religon? >Jeg mener nei, for da kan man sammenligne så og si alt som samler noe om et punkt for en religion. Jeg mener for at man skal kunne kalle det en religion så må felleskapet tro på noe overnaturlig. Ha en felles GUD og ha en religiøs historie bak seg.

Idrett i dagens Norge

Utviklingen til dagens idrett i Norge startet kanskje allerede for 6000 år siden. På den tiden gikk nordmenn på ski, hvis man tolker helleristningene riktig. Før kristendommen ble hodet og kroppen sett på som en enhet, slik som ”de gamle grekerne”. Det var like viktig å være en god skald som det å være en god idrettsmann. Den organiserte idretten i Norge har flere røtter. Den begynner med tradisjonelle idretter som skigåing, skøyteløping, svømming, seiling og løping. Bakgrunnen til organiseringen av idretten har en spesiell historie. Spenningene i unionen med Sverige gjorde at idrettsledere og offiserer ville danne en organisasjon med militære mål. Altså å gjøre skyteferdighetene til folket bedre og for at befolkningen skulle komme i bedre form. Skyting ble da altså den første idretten som ble organisert. Det første skytterlaget oppstod i Kristiania i 1849.”Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug” ble stiftet i 1861 av ledende menn og offiserer som den første landsomfattende idrettsorganisasjonen.

Når vi nærmer oss moderne tider var den første store norske idrettshelten en som sprang ekstremt lange løp i alene. Han ble kalt Mensen Ernst. Han løp fra Paris til Moskva på 14 dager. Den aller største prestasjonen var nok da han løp fra Istanbul til Calcutta og tilbake igjen i 1863. Dette gjorde han på 59 dager. Prestasjonene ble verdsatt høy og han fikk innpass hos fyrster og adelsmenn. Dette var stort for den enkle husmann på denne tiden og dette viser at idretten i Norge hadde stor betydning til og med på 1800-tallet.

I dag er store deler av idretten blitt organisert, vi deler dem ofte inn i 3 nivåer. Lokalt nivå, regionalt nivå og sentralt nivå. På det lokale nivået er idrettslagene. De driver og organiserer idrett. De har dugnad som deres største inntekts kilde for å kunne overleve. Her finner vi to hovedtyper idrettslag, fleridrettslag og særidrettslag. Fleridrettslaget har flere idretter i sin organisasjon, mens særidrettslaget spesialiserer seg på én. Særidrettslagene er i fremmarsj fordi utviklingen i samfunnet går i retning av spesialisering. I Regionalt nivå finner idrettskretsene, de er et felles organ for all NIF-organisert idrett innenfor et fylke. De skal ta seg av felles organisasjonssaker og hjelpe klubbene og særkretsene, som representerer de enkelte idrettene. De skal ordne kurs til ledere og trenere, og kanskje det viktigste, skal de ta seg av anleggssaker og prøve å få i stand samarbeid med fylkeskommunen og kommunene for å prøve å gjennomføre de ulike planene.

På det sentrale nivået finner vi idrettstinget som tar standpunkter om norsk idretts hovedmål, organisering, økonomi, lover og politikk. Idrettstinget velger et idrettstyre som igjen står over særforbundene som består av idrettslag.

Finansieringen av norsk idrett har ikke endret seg mye de siste årene. Statistikken viser at inntektene til NIF og Olympiske Komité kommer fra offentlige tilskudd som tipping. Utgiftene deres blir fordelt til særforbund, kretser og lag og til administrasjon. Klubber, lag, foreninger har størst inntekt ved dugnad, medlemsinntekter idrettsarrangement sponsing, offentlige tilskudd, utleie av anlegg og overføringer, i den rekkefølgen. Utgiftene deres er størst på aktivitetsutgifter, utgifter til inntektsbr. Tiltak, til drift av anlegg, administrasjonen, idrettarrangement, og tilskudd/overføringer. I den rekkefølgen.

Toppidrett og breddeidrett.
Toppidrett er konkurranseidrett som satser på det høyeste nivået både nasjonalt og internasjonalt. Den har blitt en viktig del av dagens underholdnings- og populærkultur med mange kjente utøvernavn. Det har og fått stor betydning på flere samfunnsområder. Toppidrett og breddeidrett er også blitt innblandet i skolen. Hvis man har valgt å satse på idretten sin kan man velge enten toppidrett eller breddeidrett og skolen hjelper deg til å både drive med satsingen eller hobbyen din samtidig som du tar utdanningen din.

Toppidretten blir ofte nevnt som en motsetning til breddeidretten som istedenfor å begrense seg til ett felt satser på organiserte idrettsaktiviteter for alle på et lavere nivå eller på flere idrettaktiviteter. For å drive med toppidrett må man også ha en høy disiplin, gode holdninger og stor indre motivasjon for å orke å trene så mye. For i toppidrett handler det om å bli best. Å for å bli best i dagens idrett må man trene mer og bedre enn de andre. For å kunne trene så ofte må man ofre en masse andre ting i livet, fordi det tar så mye tid. Derfor velger mange å slutte med idretten sin og prioriterer heller andre ting. Der kommer breddeidretten inn i bildet fordi der handler det ikke bare om å bli best, det handler om trivsel og glede i idretten. En plass å være hvis man vil holde seg i form eller rett og slett bare for å ha det sosialt med venner og lagkompiser. De sosiale tilbudene som breddeidretten gir er veldig viktig for dagens samfunn og er blitt et enormt stort samlingspunkt for mennesker i dag. Breddeidretten er også starten for eventuelle toppidrettsutøvere da man i ung alder får muligheten til å drive med mange idretter samtidig, og dermed utvikler flere koordinative egenskaper enn hvis man bare hadde drevet med én idrett hele livet. Man får også da muligheten til å finne ut hvilken idrett man har lyst å satse på og dermed fremmer breddeidretten også toppidretten.

Det finnes også en tredjepart nemlig mosjonistene de driver med idrett for å få en følelse av velvære og frihet. De vil at treningen kun skal være lystbetont, gøy og gi dem et bedre og sunnere liv. De triver med trening fordi de ønsker å bruke kroppen sin ikke fordi de føler de må det for å bli god. De får lysten til trening når de får glede og tilfredstillese når de merker sin fysiske fremgang og psykiske velvære.

Idretten i Norge i dag er i stadig utvikling og det vil den også være i mange mange år framover.

Gøy på Gåsemyr stadion;)

Et lite stykke om Internasjonal terrorisme

Internasjonal terrorisme er systematiske tiltak på sivile for å skape frykt, og redsel i hensikt for å nå politiske mål. Det kan være organisasjoner eller stater som gjør dette. Hvis det er stater som utfører disse handlingene blir det kalt statsterrorisme. En av de mest kjente organisasjonene er Al Qaida som blir styrt av Osama Bin Laden. Det var nettopp denne gruppen

som utførte de grusomme angrepene på World trade center. USA har i mange år nå prøvd å få tak i denne Bin Laden uten å lykkes, og det har gått mange menneskeliv tapt på dette. Det er trist at en person som dette skal ødelegge for så utrolig mange andre, og det er skummelt å tenke på hvor stor makt han må ha og hvor lett han har klart å manipulere andre mennesker til å gjøre det han vil.

Den internasjonale terrorismen er i hovedsak ganske ny, og brøt ut for fullt 11. September 2001 i de nevnte angrepene på World Trade Center. Disse grufulle hendelsene i New York og Washington gjorde at terrorisme, og fremfor alt internasjonal terrorisme kom sterkere i fokus enn noen gang tidligere. I internasjonal politikk ble fenomenet tatt vesentlig mer alvorlig, og fordømmelsen ble sterkere og bredere enn tidligere. Fra amerikansk side ble det til og med erklært krig mot terrorisme, “war on terrorism”. Dette satte et klart preg på internasjonal politikk, og gjør det fortsatt. Det har nå ført til at den Internasjonale terrorismen fremstår som en av de mest umiddelbare ut

fordringer for det internasjonale samfunn.

Grunnen til at noen mennesker utfører disse forferdelige handlingene kan for eksempel være undertrykkelse av etniske og religiøse grupper. Når noen minoriteter blir fratatt rettighetene sine og nektet å utøve sin egen kultur eller religion, skaper det sinne og enkelte grupper bruker voldshandlinger mot flertallet og mot myndighetene for ¨demonstrere.. Denne typen ”demonstrasjoner” har skjedd i Sri Lanka. Andre forutsetninger for terrorisme er mangel på demokrati og sivile rettigheter. Når opposisjonen ikke slipper til i massemediene som er styrt av staten, og det er forbudt med demonstrasjoner og å organisere seg. Da er det ikke lett å få politisk innflytelse. Frustrasjonen over at ingenting nytter kan føre til at noen grupper føler at terroraksjoner er den mest effektive veien å gå for å få til en forandring.

Det finnes også de som er tilhengere av ekstreme ideologier, både av religiøs og ikke religiøs karakter. De utvikler sitt eget verdensbilde hvor fiender kan oppfattes som umenneskelige og forbrytelser blir rettferdiggjort. Osama Bin Laden er en fanatisk religiøs leder. Han oppfordrer til Hellig krig også kalt jihad, rettet mot de som han mener er ”de vantro” Han hjernevasker mennesker til å bli selvmordsbombere og får de til å tro at hvis de utfører disse handlingene vil de komme rett til paradis, fordi de tror de gjør dette for en god sak.

Terrorismen har skapt en frykt i flere land som påvirker verden sterkt i dag. Det har oppstått mye strengere krav på flyplasser og strengere kontroller på steder og arrangermenter hvor det er kommer store folkemasser. Denne terrorismen har også ført til fæle fordommer mot Muslimer generelt og er en stygg sak her i Norge. Disse fordommene har også gjort det vanskeligere for muslimene å skaffe seg jobb her til lands.
Alle terroraksjonene som har rammet flyvirksomheten har gjort at det ofte kommer skumle tanker i hodet når man nå beveger seg inn på flyplasser. Til og med i land som Norge ligger frykten dypt inne i underbevisstheten, frykten for at det plutselig skal smelle i området hvor du er, tror jeg de aller fleste har i tankene, når man nå har sett i flere år hvor raskt det kan skje. Så lenge terroristene kan se frykten i øynene hos de pårammede og føler at aksjonene sine virker vil Internasjonal terrorisme vare i det uendelige.

Kilder:
Ny Agenda side 272- 276
http://www.nor-miltids.com/NMT2004/Nr%204/Artikler/Skogan.html
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6845
http://www.nor-miltids.com/NMT2004/Nr%204/Artikler/Skogan.html
http://www.nettavisen.no/utenriks/article733144.ece


www.japanfocus.org/data/1.%20OSAMA%20BIN%20LA

FRÅ NORSK TIL ENGELSK!

Me tek stadig fleire og fleire engelske ord inn i den daglige tala vores. Dermed kjem norsk og engelsk nærmare og nærmare kvarandre. Fortset denne utviklinga så vil me enda opp med et språk som er skremmande lik engelsk, eller kanskje det endar opp i at norsk døyr ut og engelsk tar over. Ønskjer me ei slik utvikling?

Fordelen me at me får eit språk som bler likare og likare engelsk er jo at det bler enklare for de nyare generasjonane vores å lære seg dette språket i og med de allereie får ei dagligtale som er prega av engelske ord og uttrykk. Bler dei gode i engelsk så bler også jobb moglegheita deira større og større. I dagens næringsliv bler det nemlig stilt større og større krav for språklege ferdigheitar, spesielt engelsk. At norsk sko døy ut og engelsk ta over kan både vere fint og grusomt. Då ville me ha eit språk som dei fleste i vera skjønne og me ville kanskje vore begynninga på ein prosess som gradvis ville føra til at alle land fekk eit hovudspråk og som hadde gjort at man kan kommunisere med alle menneskjer utan å enda opp me misfortståingar og konfliktar.

Den grusomme sia av saken ville vore at me mista heila vores språklege kultur og folk ville gjerna mista litt av respekten for oss fordi me ikkje har eit eiga språk og me ville mista følelsen av det å verkeleg føle seg som ein ekte nordmann.
Den utviklinga som allereie er i gang har også ført til at avstanden mellom ungdommar og eldre er blitt større. Dei eldre skjønar ikkje dei ord og uttrykk som ungdommane brukar nå til dags, og dei får den same følinga som når dei snakkar me fremmande frå andre land. Dei bler tilbaketrekte og vil helst unngå å snakka me desse ungdommane.
Heile nasjonsbygginga som handla om å samle éin kultur, eitt språk og eitt folk ville vore forgjeves. Dei eldre ville følt at dei nye generasjonane trampa på grava til alle dei som jobba me nettopp denne saka og det ville kanskje skapt ein konflikt i landet vårt.

Om me vil at denne utviklinga ska fortsetje eller ikkje er det utruleg mange delte meiningar om eg trur ikkje me nokon gong kjem til å bli einige om dette. Men så lengje denne utviklinga fortsetje og det ikkje bler gjort nokon tiltak så trur eg me endar opp med at norsk døyr ut og engelsk kjem for å bli. Det trenger ikkje å vere så fælt om man ikkje har eit eiga språk til sit eiga land. Det er fleire land kor folk følar sin tilhørigheit til landet sitt sjølv om dei ikkje har sitt eiga språk. Eksempel på dette er Austerrike der hovudspråket er tysk. Det er også land som har todelte språk som Belgia, der den nordlege delen snakkar nederlandsk mens den sørlege delen snakkar fransk, det er ingen som snakkar engelsk. Eg synast at me ska la utviklinga gå sin gang og ta eventuelle utfordringar som dei kjem. Det viktigaste er tross alt at man skjønar kvarandre.